Dette med blogging har ikke helt blitt slik jeg forespeilet. Jeg mener - det tok lang tid før det kom en fortsettelse. Men jeg tar fatt og prøver meg igjen.
Satt og bladde i Bibelen.no nå i morges og gjenoppdaget disse sterke og utfordrende versene fra 1 Kor. 13.
Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.
Om jeg har profetisk gave,
kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.
Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,
ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.
Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.
Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
Kjærligheten tar aldri slutt.
Profetgavene skal bli borte,
tungene skal tie og kunnskapen forgå.
For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.
Men når det fullkomne kommer,
skal det som er stykkevis, ta slutt.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn.
Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
Nå ser vi i et speil, i en gåte,
da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis,
da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.
Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
Men størst blant dem er kjærligheten.Når jeg leste dette kom det for meg en tale som jeg hørte på et sommerstevne jeg besøkte nå i juli. Taleren snakket om at troen måtte bli virksom, virksom i kjærligheten.
Når vi bruker tid på å bli kjent med Jesus, da vil vi også virkelig forstå hvor stor kjærlighet han har vist oss.
Vi må ha fått kjenne og fått erfare før vi kan bringe ting videre til andre. Han kalte det å komme til en modenhet, der jeg erkjenner at jeg kun forstår stykkevis.
Da vil det ikke ligge noe
krav i kjærligheten. Et krav om at andre må være slik jeg vil ha dem, og forstå ting slik jeg forstår dem før jeg kan elske, det er ikke en guddommelig kjærlighet. Gud elsker på tross av vår svakhet, ikke p.g.a. vår styrke og egenrettferdighet.
La oss ta utfordringen og bringe denne betingelsesløse kjærligheten videre til dem som kommer i vår vei. Slik at de kan SE og komme til TRO!
Ha ingen skyld til noen, annet enn det å elske hverandre! Den som elsker sin neste, har oppfylt loven. (Rom.13,8)Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er fra Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet.Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham. Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.
Ingen har noen gang sett Gud. Men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss.(1 Joh.4, 7-11)
